18.2.09

SE DISSE TO KLIPPENE

http://www.youtube.com/watch?v=pkSpOfGOVO0&feature=related

http://www.youtube.com/watch?v=OvoXPfJwrNk

Jeg vet jeg har postet de før, men jeg fikk LITEN respons. Noe som da forteller meg at få eller ingen så de. Nå skal jeg skrive litt om noe som jeg er opptatt av og som engasjerer meg. Så her kommer litt babling.

Hver gang jeg ser disse filmene, så gråter jeg. Det er en blanding av avsky pga hvor egoistiske vi egentlig er og at verden ikke kan våkne! Få opp øynene! Og hvor trist jeg blir. Klippene er helt grusomme. Men det viser hvordan det faktisk er noen steder i verden. Nærmere 40 000 barn dør hver eneste dag, det er så mange at det er vanskelig å se det for seg. Hvert eneste barn, er et for mye. Kjetil sa en gang til meg at "Et dødsfall er en tragedie, 1 million dødsfall er statistikk". Og legg merke til denne setningen, for den stemmer virkelig. Dør en person rundt oss selv, er det en tragedie. Men alle som dør rundt oss, er kun en statestikk. Vi tenker egentlig ikke så mye over det. Men hver og en av de 40 000 barna som dør hver dag, har en familie. Tenk hvor mange mennesker som egentlig blir påvirket. HVER DAG.

Klippene røsker meg inn i virkeligheten og jeg blir skamfull over hvor egoistisk jeg egentlig er. Kjenner dere dere igjen? Det er mennesker som ikke eier noenting og det eneste de vil er å få litt mat hver dag. Men ikke det får de engang. Mens vi surver over at vi ikke får sko par nr 30 eller noe annet "viktig". Hva med å heller gi de pengene til noen som virkelig trenger de? Eller hver gang du kjøper noe billig istedenfor noe dyrt som du egentlig hadde tenkt deg, gjem de pengene du ikke brukte likevel. Og heller gi de til noen som virkelig trenger dem.

Vi bor i et av verdens rikeste land. Likevel er det få som bryr seg. Bryr du deg? Eller bare tenker du på det i noen minutter, før livet ditt går videre og du har glemt alt. Gjør du noe for å vise at du bryr deg?
Jeg må ærlig innrømme at det er lett å glemme og bry seg om noe annet enn sitt eget liv. Vi blir liksom fanget i hverdagen.
Jeg passer på å se disse video'ene ved jevne mellomrom, det hjelper meg å huske at jeg har det jammen meg bra likevel!

Når jeg ser de, så vet jeg hvorfor jeg vil bli sykepleier. Dette er grunnen. Jeg vil hjelpe, gjøre en forskjell. Om så jeg bare forandrer et liv. For et liv er bedre enn ingen. Det kunne vært deg!





2 kommentarer:

Nadia sa...

Jeg klarer ikke å se sånn jeg, blir helt rar og kvalm inni meg for det er så forferdelig å se !!
Jeg SKAL nedover til ett av de landene å hjelpe til meg NOE !

Trine Lise sa...

Ja, det er grusomt. Men sånn er verden, dessverre.

Bra :)