Ofte når jeg går tur, så går jeg forbi tomta der bestemor og bestefar skulle bygge seg hus. Jeg stopper opp og blir tom inni meg og trist hver eneste gang. Men i dag greide jeg ikke riste det av meg. Jeg begynte og gråte. Tok jordet innover mot skogen istedenfor veien, satte meg ned på bakken og stirret mot huset som en gang tilhørte bestemor og bestefar, og tomta han skulle bygge et mer lettvint hus på. Etterhvert ble jeg kald i rompa, å begynte og gå runda mi i skogen. Gråten den ville ikke stoppe, og det var da jeg bestemte meg for at i dag er dagen hvor jeg skal la meg selv kjenne at jeg savner bestefar noe fryktelig. Det er grusomt vondt. Men av og til må følelsene komme ut.
Jeg tok med meg et gravlys jeg hadde kjøpt før jul fordi jeg var så bestemt på at jeg skulle besøke bestefar i jula, men det greide jeg ikke.
Jeg husker bare deler av begravelsen, men jeg husket at han ble begravet nederst på kirkegården. Det tok meg ikke lang tid før jeg fant gravsteinen, den stakk seg liksom frem blant alle de andre. Rund og fin, men desverre er skriften allerede litt borte. Når jeg kom frem bare sank jeg sammen på bakken, tror aldri jeg har grått så mye i hele mitt liv. Jeg satt der så lenge at jeg tilslutt ikke kjente at jeg var kald. Det var så godt å ta på gravsteinen, her er du bestefar. Jeg savner deg sånn! Skulle ønske du var her med oss. Skulle ønske at søsknene mine fikk lov til å bli ordentlig kjent med deg. Jeg er så heldig som fikk kjenne alle de gode klemmene dine! Og jeg skulle ønske du kunne passe på bestemor, for hun har det så vondt uten deg.
Jeg husker så godt dagen du brått døde fra oss. Det er som det var i går. Jeg satt oppe hele natta og drev med pc'en min. Klokka var vel rundt 6-7 når jeg fikk en rar følelse i meg og gikk og satt meg på kjøkkenbenken, og stirret ut av vinduet mot huset til deg og bestemor. Jeg følte meg plutselig tom og begynte og gråte, uten å vite hvorfor. Lite visste jeg om hva som foregikk. Mamma, pappa, Jenny og tvillinga var i Valdres. Rundt kl 9 vekker Mommo meg, hun gråter. Jeg skulle ønske jeg kunne viske vekk den setningen hun sa. Det var som om en bit av meg forsvant. Bestefar skulle ikke dø, han var jo blitt bedre!
Jeg sov hos bestemor og bestefar bare litt over 1 dag før han døde, og han var friskere. Jeg er glad jeg var der.
Tidligere den våren hadde jeg gått igjennom en del personlige problemer, og jeg visste at bestefar hadde vært bekymret. Men nå gikk det bedre med meg. Og jeg husker den siste klemmen jeg fikk av bestefar, jeg kunne se bekymringen i øynene hans, og han sa at jeg var gromjenta hans. Bestefar var ikke en mann med mange ord, men mange klemmer. Jeg skulle så gjerne skru tiden tilbake til akkurat da! Jeg vil kjenne den klemmen igjen, lukta av deg. Under et døgn før du døde.
Jeg ble fortalt at du hadde ropt på bestemor fordi du kjente du fikk et anfall, dere hadde satt dere i sofaen. Du hadde kastet opp. Men bestemor var der, hun holdt rundt deg når du døde. Jeg tror du visste det, skjønte det.
Jeg husker jeg måtte ringe deg mamma, og fortelle det. For dere var jo i Valdres. Jeg husker jeg ikke greide å si et ord, jeg bare gråt og gråt. Jeg var glad det var du som tok telefonen og ikke pappa. Hvordan skal man fortelle noen at pappaen dems er død?
Jeg satt meg ved pc'en og taklet sorgen ved å skrive. Og jeg skrev masse. Jeg greide ikke prate om det, bare skrive. Jeg skrev og skrev helt til jeg så bilen deres komme rullende opp foran huset.
Dere gråt sånn når dere kom inn døra, jeg hadde grått konstant i mange timer. Det var så vondt at dere ikke var der når jeg fikk vite det! Og det var så vondt å se fortvilelsen i øynene til pappa. Vi holdt rundt hverandre og gråt og gråt. Tvillingene skjønte ikke så mye, og Jenny var jo bare en liten baby. Hun fikk aldri kjenne bestefar hun. Men han var så stolt av henne! Han var stolt av oss alle han. Han var verdens snilleste bestefar.
Som jeg angrer på at jeg ikke ble med og så deg i kista. Og jeg skulle ønske jeg besøkte graven din før du ble til jord.
Det siste jeg sa før jeg gikk fra graven i dag var unnskyld, unnskyld for at jeg ikke kom og besøkte deg før. Men du er i tankene mine ofte!
Du var liksom den som alltid var god du! Jeg vet du gråter når du leser dette mamma, men slipp det ut. Og la pappa lese det også, det er viktig og kjenne litt på savnet.
Hvil i fred kjære bestefar og moffa. det er ikke det samme uten dere. vi skulle ønske dere var her med oss.
6 kommentarer:
åh nå ble jeg rørt! kjempefint og per sonlig innlegg!
Skjønner godt at du savner han, han var en snill og fin mann:)Husker han ofte kom bort da jeg passa Torkil og Bendik en dag i uka. Det var veldig koselig!
bestefedre er litt magiske. ingenting som kan måle seg med en skikkelig bestefar!
Så fint innlegg, men også veldig trist ! Godt å få skrevet ut litt tenker jeg ;) Tenker ofte på min bestefar også:) og jeg har ikke vært på graven hans enda heller=/
Trist og fint innlegg TL. Jeg var på graven for første gang i julen selv..
Kjære Trine Lise, beste storesøster i hele verden. Det tok litt tid før jeg var klar for å skrive kommentar her. Leste det i går, og tårene trilla på rad og rekke. Du har endelig satt ord på noe du har båret på lenge, og det var godt. Det var veldig vondt å være så langt unna og tenke på at du var alene hjemme da bestefar døde så brått og uventet. Husker godt at han kom ut og sa hade til oss får vi dro, og det bildet sitter limt på netthinna. Vi var veldig optimistiske alle, trodde han skulle blir bedre og ha mange gode år med barn og barnebarn. Vi hadde utsatt turen til Valdres flere ganger i påvente av at Brede skulle bli så bra at vi følte det greit å dra. Så ble akkurat da hjerte ikke ville mer. Det var ei tøff tid for oss alle. Det sies at de beste dør først...og det er nok noe i det. Men du må huske en viktig ting..du er utrolig heldig som har så mange gode minnner og at bestefar lever videre i hjertet ditt. Det forsvinner aldri. Det viktigste i livet er de som fortsatt lever og er glade i deg... Bestefar hadde villet at du tenker på ham med glede, ikke sorg. Og at du fortsetter å være den flotte jenta han alltid sa du var.
Klem fra verdens heldigste mamma :)
Legg inn en kommentar